Kiropraktikk

bilde

Kiropraktikk omfatter diagnostikk, behandling og forebyggelse av lidelser i nerve-muskel-skjelett-systemet. Kiropraktikk som behandlingsmetode har som hovedmålsetting å gjenopprette normal funksjon i bevegelsesapparat og nervesystem når feilfunksjoner har oppstått.

Kiropraktorer tar hovedsaklig i mot pasienter med smerter i muskel-skjelettsystemet. Tradisjonelt forbindes kiropraktikk med behandling av ryggsmerter, men kiropraktikk har et mye bredere indikasjonsområde som omfatter alle tilstander hvor det er feilfunksjon og smerte også i andre deler av bevegelsesapparatet.

Symptomer fra muskel-skjelettsystemet er det den norske befolkningen oftest klager over. Det er også det de oftest oppsøker lege for, og det er den hyppigste årsaken til sykefravær og uføretrygding. Muskel-skjelettplager er dermed en viktig årsak til redusert livskvalitet for befolkningen.

Offentlig godkjenning (autorisasjon) av kiropraktorer ble vedtatt av Stortinget i 1988 og kiropraktor er en beskyttet tittel med status som primærkontakt med selvstendig behandler- og diagnoseansvar innen sitt virkeområde på linje med leger, tannleger og psykologer innen sine repsektive fagområder.

Kiropraktorer har rett til å sykmelde pasienten, henvise til spesialist og fysioterapeut. Pasienten kan gå direkte til kiropraktor og motta trygderefusjon uten legehenvisning.

De fleste norske kiropraktorer er i privat praksis i førstelinjetjenesten. Mange velger å samarbeide tverrfaglig med annet helsepersonell og inngår kontorfellesskap med fysioterapeuter, leger, spesialister og annet helsepersonell. I annenlinjetjenesten har nå flere av landets sykehus ansatt kiropraktorer ved sine ryggpoliklinikker.

Hva gjør en kiropraktor?

Kiropraktisk behandling søker å gjenopprette normal funksjon i bevegelsesapparat og nervesystem for å redusere smerte, fremme generell helse og gi økt livskvalitet.

I behandlingen av den enkelte pasient legges det vekt på å se pasienten i et helhetsperspektiv etter en totalvurdering. Tverrfaglig samarbeid kan være nyttig.

Kiropraktoren anvender hovedsakelig hendene i selve behandlingen og bruker en rekke metoder og teknikker for å gjenopprette normal funksjon i ledd, muskler, bindevev og nervesystem:

  • Spesifikk leddbehandling
  • Tøyninger
  • Muskulære teknikker
  • Nevrologiske teknikker
  • Stabiliserende trening
  • Øvelser, råd og veiledning

Utdanning:

Kiropraktorutdanningen er normert til fem og et halvt år på universitetsnivå. De fleste norske studentene studerer i Danmark, England, USA eller Australia da det foreløpig ikke er en egen norsk utdannning. Kiropraktorutdanningen er mange steder organisert som en egen helsefagutdanning i en universitetsstruktur.

Internasjonale godkjenningsorganer for utdanningsinstitusjonene sørger for en høy standard på utdanningen og norske helsemyndigheter legger disse til grunn for offentlig godkjenning. Etter fullført anerkjent utdanning må kandidater gjennomføre et års turnustjeneste for å oppnå offentlig godkjenning i Norge.

På initiativ fra Nordisk Råd ble det i 1994 etablert en felles nordisk kiropraktorutdanning ved Odense Universitet i Danmark. Der avsettes årlig plasser til opptak av norske søkere. Nordiske lege- og kiropraktorstudenter har i stor utstrekning felles pensum og undervisning i de tre første årene (studiets prekliniske del).

Stor rekruttering til profesjonen og et stort samfunnsmessig behov for økt innsats og bedre samhandling innen helsevesenet på området muskel-skjelettlidelser, har aktualisert behovet for å etablere kiropraktorutdanning i Norge ved et av landets universiteter i nær fremtid. Norsk Kiropraktorforening arbeider nå aktivt for at Norge skal få sin egen kiropraktorutdanning overfor landets helse- og utdanningsmyndigheter.

Til toppenNaviger